Svenskamerikaner
Sterkt album med dempede countrytoner - en av årets bedre i sjangeren.
Svenske Annis Brander er nok relativt ukjent her til lands, og selv om jeg håper hun kan få trofaste lyttere og fans er nok veien lang å gå. Den gjelder også i hennes eget hjemland der hun reiser land og strand rundt for å vise seg fram.
Glass People In The Woods, hennes andre plate, viserer fra første sekund en artist med stor modenhet og sterkt uttrykk. Gode låter presenteres med smak av country/folk. Låtstrukturene er gjerne enkle, med vers og refreng, så det er ikke den store spenningen som preger hennes uttrykk. Men i et trygt og godt befolket musikalsk landskap viser hun seg også som en artist kapabel til å lage veldig vakre og betagende melodier.
Brander skriver alle låtene selv, med noe bistand fra Henrik Åström (som også er produsent). Gjennom albumet setter Åström og de mange andre medmusikerne sitt preg bved å krydre låtene med små finesser. Spesielt legger jeg merke til den elektriske gitaren til Robin Tinglöf (fra Meadowland). Den ligger der i bakgrunnen uten å stjele mer enn nødvendig oppmerksomhet. Flere ganger slippes det også til strykere med flotte gjennomarbeidede arrangementer, som i det lekre småriffet i You Broke My Heart.
Det er altså i hovedsak countryblod som renner i Branders årer, der artister som Cash, Parton og Harris blandes med Young og Dylan. Men det er også en liten utfoldelsestrang hos Brander når det gjelder indiebagen. Det høres veldig godt i nest siste sporet, Burning Sky, som i utgangspunktet ikke passer inn. Rask, fengende, rockete, flott vers og refreng, og en fantastisk bra låt. Den bryter med helheten, og jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er bra eller ei. Stemningen er ellers veldig helhetlig, preget av et dempet uttrykk med Branders vakre og skjøre stemme i front.
Det er et inderlig stort ønske at flere oppdager Annis Brander. Glass People In The Woods kvalifiserer som et av årets bedre country/roots-skiver. Så får vi se hvor veien går videre - og bare håpe at hun fortsetter å arbeide med å lage eminente sanger.
Glass People In The Woods, hennes andre plate, viserer fra første sekund en artist med stor modenhet og sterkt uttrykk. Gode låter presenteres med smak av country/folk. Låtstrukturene er gjerne enkle, med vers og refreng, så det er ikke den store spenningen som preger hennes uttrykk. Men i et trygt og godt befolket musikalsk landskap viser hun seg også som en artist kapabel til å lage veldig vakre og betagende melodier.
Brander skriver alle låtene selv, med noe bistand fra Henrik Åström (som også er produsent). Gjennom albumet setter Åström og de mange andre medmusikerne sitt preg bved å krydre låtene med små finesser. Spesielt legger jeg merke til den elektriske gitaren til Robin Tinglöf (fra Meadowland). Den ligger der i bakgrunnen uten å stjele mer enn nødvendig oppmerksomhet. Flere ganger slippes det også til strykere med flotte gjennomarbeidede arrangementer, som i det lekre småriffet i You Broke My Heart.
Det er altså i hovedsak countryblod som renner i Branders årer, der artister som Cash, Parton og Harris blandes med Young og Dylan. Men det er også en liten utfoldelsestrang hos Brander når det gjelder indiebagen. Det høres veldig godt i nest siste sporet, Burning Sky, som i utgangspunktet ikke passer inn. Rask, fengende, rockete, flott vers og refreng, og en fantastisk bra låt. Den bryter med helheten, og jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er bra eller ei. Stemningen er ellers veldig helhetlig, preget av et dempet uttrykk med Branders vakre og skjøre stemme i front.
Det er et inderlig stort ønske at flere oppdager Annis Brander. Glass People In The Woods kvalifiserer som et av årets bedre country/roots-skiver. Så får vi se hvor veien går videre - og bare håpe at hun fortsetter å arbeide med å lage eminente sanger.
